Kriminalitet er kommet for å bli. Fra bibelsk sammenheng med de ti bud og frem til i dag finnes det ingen endelig løsning på kriminaliteten.
Men man kan holde kriminaliteten på et nivå som er demokratisk akseptabelt og fremfor alt kan man sikre at de ressursene som benyttes til kriminalitetsbeskjempelse blir utnyttet mest mulig effektivt.
 Mer penger - mindre kriminalitet?
TV2 melde en søndag i februar 1999 at politiet i løpet av de siste 10 år har fått økt budsjetter og bemanning samtidig med at kriminaliteten i samme periode har økt. Nestleder i Politiets fellesforbund Arne Johansen måtte svare om det ikke var noe galt med effektiviteten til politiet.
Justisminister Grete Faremo sa under sin tale på politisjefmøtet 4. oktober 1995
Det er særlig tre spørsmål som vi må vie oppmerksomhet, nemlig:
1. Hva er etatens totale ressursbehov?
2. Er ressursfordelingen riktig, og
3. Hva kan vi gjøre for å utnytte ressursene bedre?
Daværende leder i justiskomiteen Jørgen Kosmo stilte det samme spørsmålet 13. november 1992 etter å konstatert at siden 1985 hadde politiets budsjett økt med 83.8 prosent og det ble bevilget nærmere 1100 nye tjenestemenn til politiet.
Lensmennene har fått økt sine budsjett med 74,7 prosent og fått nær innpå 400 nye stillinger. Så kan vi spørre oss selv: har det blitt bedre? Har det norske samfunnet fått noe igjen for den formidable satsingen på justis og rettsvesen?
Jørgen Kosmo mente også det var saklig grunn til å stille spørsmål om ressursene brukes slik at vi som samfunn får nok ut av de bevilgede midlene.
Dishonest Law Enforcement (Det uærlige politi)
David H Bayley er Dean og Professor ved The School of Criminal Justice at the State University of New York, Albany 1994. Etter å ha undersøkt politiorganisasjoner i fem land, Australia, England, Kanada, Japan og USA gjennom fire år konkluderer han med følgende.
Dishonest law enforcement is by and large what we have now. It occurs when the police promise to prevent crime but actually provide something else - namely, authorative intervention and symbolic justice. Both functions are valuable, and both must be provided. The dishonesty arises from the pretense that law enforcement in this form is an adequate solution to the problem of crime.
Aftenposten meldte i vinterferien at barneranerne som fikk sin dom for et år siden fortsatt ikke hadde fått oversendt sine saker fra Oslo politidistrikt til soning. Pressens synliggjøring av situasjonen fikk Oslo politidistrikt til å love at nå skulle det prioriteres annerledes. 22 november 1991 ca. kl. 00.50 står det i politirapporten - fra stedet bortok han 2 flasker eplemost mineralvann.- 10 februar 1999, ca. syv år etter, fikk vedkommende behandlet sin sak i Oslo byrett. Dommeren sa Årsaken til dette er politiets manglende evne/vilje til å følge opp saken. Vedkommende som er trygdet, ble hentet med fly fra Finnmark inklusive overnatting i Oslo, fikk 3000 kroner i bot. Samlede kostnader for saken er anslått til ca. 50.000 kroner.
Er dette rett ressurs bruk og bidrar det til å redusere kriminaliteten i samfunnet?
Når påtalemyndigheten begrunner behovet for straff ut fra allmenpreventive grunner. Hvordan har det seg da at de ikke markedsfører dommen aktivt i samfunnet? Hvor er reklamebudsjettet til påtalemyndigheten? Tiden er kanskje inne for konkrete endringer og ikke bare de årvisse konstateringer om at noe må gjøres?
Hva som ikke virker
Studier viser at det er noen typer av politi innsats som ikke virker eller i beste fall har marginal effekt på kriminaliteten. Kort fortalt er det som ikke virker tradisjonelle bilpatruljer, fotpatruljer, etterforsking og straff.
Synlig politi
Debatten om synlig politi er gammel. Allerede i 1958 foreslo Statens rasjonaliseringsdirektorat at Oslo politikammer burde redusere antall politistasjoner fra 18 til fire. Da ville 79 tjenestemenn frigjøres til synlig politiarbeid. En forutsetning for effektiv utnyttelse av disse frigjorte tjenestemennene var at det ble opprettet en operasjonssentral som kunne allokere patruljene dit det var behov. Nå 40 år etter er debatten om synlig politi den samme. Synlig politi har ingen effekt på kriminalitet! Dette selv om de spaserer aldri så mye. Men lovlydige innbyggere føler seg tryggere.
Hvorfor lykkes New York politiet?
New York som ofte blir nevnt som eksempel på at kriminalitetsutviklingen kan snues med endret politiarbeid er det dessverre et vesentlig poeng som ikke fremkommer. Det er den bevisste satsingen på effektive informasjonssystem og rapportering av resultater. For at ledelsen skal lede må de vite mot hva og hvilke resultater deres beslutninger innebærer. Derfor har stadig flere politidistrikter rundt omkring i verden anskaffet informasjonssystem som gjør at politiledelsen har et oppdatert bilde av situasjonen og at de kan se konsekvensen av sine valg. Rett informasjon til rett tid gir et bedre grunnlag for å allokere ressurser. Dette er en selvfølge i mange andre bransjer. Jfr. næringslivets satsing på logistikk og SAP lignende systemer. Men det er lederskap og ikke statistikk som er svaret på reduksjon av kriminaliteten gjennom Compstat prosessen (Computerized Statistics) som NYPD benytter seg av. For å oppnå betydelige resultater, og stadig nedgang i kriminalitet, har NYPD benyttet fire trinn i prosessen for å redusere kriminalitet.
1. Nøyaktig og aktuell informasjon (Hvilke typer kriminalitet skjer? Når, hvor og hvorfor?)
2. Rask forflytning (rask utnyttelse av aktuelle ressurser til identifiserte kriminalitets problemer)
3. Effektive taktikker (planlegging av hvordan adressere kriminalitet, og skifte av planer når det behøves)
4. Kontinuerlig oppfølgning og evaluering (se på resultatene om planene fungerer)
Koordinering av innsats mellom ulike deler av organisasjonen er kritisk.Ulike seksjoner og avsnitt må snakke med hverandre og arbeide sammen. Teamwork er vesentlig for å redusere kriminalitet.To vitale betingelser for at Compstat prosessen har lykkes er å styrke stasjonssjefene og holde stasjonssjefene ansvarlige for å redusere kriminaliteten under deres ledelse. Kriminalstatistikk er samlet og analysert ukentlig i Compstat rapporter og inspektør profiler. Kriminalitets temaer, problemer, og løsninger er diskutert på strategi møter som holdes to ganger i uken. Compstat rapporter og strategi møter gir ledelsen på alle nivåer anledning til å se hvor godt strategiene virker på reduksjon av kriminalitet og endre dem etter behov. Man kan på mange måter si at politiet har tatt i bruk metoder som er helt vanlig i næringslivet. Bak bruken av informasjon ligger også filosofien om Broken Windows, også misforstått kalt null-toleranse, som er utviklet av bl.a. George Kelling som har vært arkitekten bak de endrede resultatene i New York.
Tidligere New York City Police Commissioner William Bratton sier som følger: "In all five police departments I've headed, I have followed George Kelling's prime directice: Reduce disorder and you WILL reduce crime. The strategy is sending a strong message to those who commit minor crimes that they will be held responsible for their acts. This message goes like this: Behave in public spaces, or the police will take action. Police also will check you out to make sure that you are not creating chronic problems or wanted for some other more serious offense. Police also will question you about what you know about other neighborhood problems or crime. Consequently, police are both restoring order and reducing crime".
For kuriositetens skyld så var det i følge Aftenposten 15. mars 1999 356 573 anmeldelser i New York i 1997 og trenden er fallende. Antall innbyggere i New York er 7 320 477. I Oslo var det 112 532 anmeldelser og trenden er økende. Antall innbyggere i Oslo 494 793. Sammenlignet med New York burde Oslo hatt 24 100 anmeldelser. Noe å tenke på?
En gjennomgang i Stortingsarkivet av justissektoren fra 1954 og frem til i dag viser at det meste av det som sies i den senere tids debatt om å redusere kriminaliteten er årvisse gjentagelser gjennom de siste 45 år. Kriminaliteten er imidlertid jevnt økende. Hvorfor skjer det ikke noe?
HVA VIRKER?
POLITIKERNES ROLLE
Politikerne må definere tjenestekvaliteten til politiet. Behovet for antall polititjenestemenn avhenger av ønsket om dekningsgrad og tilgjengelighet.
Hvor raskt skal publikum få kontakt med politiet?
Hvor lang tid skal det ta før hjelpen er på stedet i en nødsituasjon?
Hvor lang tid skal det brukes ressurser på en sak?
Hvor mange saker er naturlig per. tjenestemann?
Når skal publikum forvente sin sak ferdig?
NY KOMPETANSE
Samfunnet har vært gjennom betydelige endringer i løpet av de siste 20 årene. Politiet trenger mer kompetanse og relevant kompetanse for å kunne mestre oppgavene. Flere som gjør det samme på samme måte som tidligere gir dermed ikke nødvendigvis et ønsket resultat. Justissektoren og politiet mangler i betydelig grad ny kompetanse som er nødvendig for å kunne lykkes med jobben. Fagfolk med bakgrunn innen ledelse, statistikk, økonomi, psykologi, antropologi, kriminologi og informatikk er noen eksempler på kunnskapsområder som trengs for å løse utfordringene på en tilfredsstillende måte.
NYE MÅLEPARAMETERE
Politiet må utvikle relevante måleparametere som på en god måte fanger opp mangfoldet som finnes i sin virksomhet. De må identifisere hva som er kritiske suksessfaktorer som grunnlag for resultatmåling. For å sikre effektiv bruk av ressurser trengs relevante måleparameter for de ulike virksomhetene.
Forbrukte timer og oppklaringsprosent er eksempel på måleparatemetere som benyttes i dag og som er høyst utilfredsstillende. Det er viktigere å sette fokus på reduksjon av kriminalitet enn økning av oppklaringsprosenten. Eksempler på måleparametere kan være:
Kriminalitetsstatistikk
Antall ofre for kriminalitet
Publikums bruk av det offentlige rom
Brukertilfredshets undersøkelser internt og eksternt
Flytting av næringsvirksomhet
Antall henvendelser hvor politiet bruker ressurser
Antall henvendelser til politiet om bistand
Antall klager på tjenestemenn
Lokalproblemer som politiet har bidratt til å løse
Publikums frykt for kriminalitet
Publikums tillit til politiet
Publikums engasjement i lokal miljøet
Graden av tilfredshet ved politiets virksomhet
Klager på politiets service
Villighet til å assistere politiet
Opplevelsen av politiets rettskaffenhet
Antall politiansatte
Antall politipatruljer tilgjengelig
Forholdstall mellom politi og administrasjon
Responstider (Tiden fra hendelse til avsluttet oppdrag)
Saksbehandlingstid
Antall arrestasjoner
Oppklaringsprosent
Antall møter med problemeiere
Antall møter med og iverksettelse av nabohjelp prosjekter
Antall møter med ofre for kriminalitet
Antall beslag av narkotika og tyvegods
Antall disiplinærsaker
Sykefravær
Politiet må bli mer resultatorientert enn ressursorientert.
Politiet må sikre god informasjonsflyt og samarbeid mellom alle aktuelle miljøer som har en oppgave med å bekjempe kriminalitet eller kan bidra til at politiet lykkes bedre i sin jobb.
Politiet må fokusere på politioppgaver slik at ressursene blir benyttet der de gir effekt.
NYE STRATEGIER
Situasjonell forbygging
Identifiser potensielle situasjoner og forebygg kriminelle handlinger. Et eksempel kan være fra Newcaste i England hvor sjokkbrekk med stjålne Range Rovere som rygget inn i kjøpesentre og kjørte av gårde fullastet med tyvegods. Dette ble endret ved at stålsøyler blir heist opp fra hull i bakken ved stengetid og utgjør en effektiv barriere mot sjokkbrekk. Neste gang arkitekten planlegger inngangspartiene til et kjøpesenter kan løsningen bli slik at sikkerheten er innebygd i selve konstruksjonen.
Problemorientert politiarbeid
Politiet samarbeider med publikum, næringsliv, organisasjoner og lokale myndigheter. For å forstå årsakene og finne rett samarbeidspartner for gode løsninger blir kriminaliteten fortløpende analysert og problemer adressert. De som kan bidra til løsninger og eier problemet samarbeider med politiet om innsatsen. I USA er San Diego ofte benyttet som eksemplet på hvor vellykket denne strategien kan være.
Broken Windows
Broken Windows teorien tar et oppgjør med den tradisjonelle måten å drive politiarbeid på som innebærer å forholde seg reaktivt til hendelsene. Man venter til noe skjer og at meldingen kommer, og derfra gjør man så godt man kan. Økte ressurser til etterforskning og fokus på økning i oppklaringsprosenten forståes tradisjonelt som beste virkemiddel til å bekjempe kriminalitet. Til denne arbeidsformen som i økende grad forlates er Broken Windows teorien et godt alternativ.
Teorien er basert på et eksperiment psykologen Philip Zimbardo fra Stanford universitetet i USA gjennomførte. Han tok to identiske biler som ikke hadde skilter og var forlatt med panseret åpent, plasserte den ene i et middelklasse strøk i Palo Alto og den andre ble plassert i et tøffere nabolag i Bronx. Bilen i Bronx var slaktet i løpet av en dag. Bilen i Palo Alto var urørt i en uke, inntil Zimbardo knuste et av vinduene med slegge. I løpet av noen få timer var bilen slaktet. Professorene Georg L. Kelling og James Q. Wilson som har utviklet Broken Windows Theory som ble publisert i Atlantic Monthly i 1982 sier videre at hvis en rute som er knust i en bygning ikke raskt skiftes kan andre bli fristet til å knuse flere ruter, eventuelt vil den knuste ruten gi inntrykk av forfall. Gatelykter knuses og individer med lyssky virksomhet tiltrekkes og markedsplasser for kriminelle aktiviteter skapes. Publikum føler seg utrygge og en ond spiral er i ferd med å ta form. Nå er det ikke politiets oppgave å skifte glassruter, men å adressere problemet til de som eier det, f.eks. veivesenet eller gårdeieren. Gjennom en aktiv tilnærming til problemskapende forhold utvikles et partnerskap mellom politiet og samfunnet forøvrig. Politiets Broken Windows er å ta mindre forhold like alvorlig som alvorlig kriminalitet. Politiarbeidet settes i system ved at ressursene settes inn der det forventes at noe vil skje eller der de kan engasjere de som har ansvaret for løsningene til problemskapende forhold.
BEHOVET FOR FORSKNING
Mens andre departementer i hele etterkrigstiden har bygget opp kompetanse i forskningsinstitutter som Forsvarets forskningsinstitutt, Telenor forskning, Norsk institutt for by- og regionforskning, Norsk utenrikspolitisk institutt, Transportøkonomisk institutt osv. var det først i 1976 at Justisdepartementet benyttet midler til forskning, det er her snakk om helt marginale beløp. Justissektoren er vel den offentlige sektor med kanskje de mest komplekse problemstillingen, hvor kostnadene for samfunnet er i milliard klassen og hvor objektiv og faktisk kunnskap om problemstillingene er fraværende i en påfallende grad.
TEKNOLOGI
Digitalt avlyttingssikkert samband (TETRA er vedtatt som standard, innfør det nå)
Kommando, Kontroll, Informasjonssystemer (KKIS)
Elektronisk patruljering (intern TV, gode erfaringer fra England ved bruk i belastede områder)
Digitale fingeravtrykkscannere. (Rask verifisering av personer)
Mobile terminaler (Tilgjengelig informasjon for patruljer som er ute)
Analyseverktøy (programvare som gir nyttig informasjon for allokering av ressurser)
GPS/digitale kart (gir bedre utnyttelse av ressursene)
Strekkoder (Kostnadseffektiv innsamling av data som gir bedre informasjon)
ORGANISASJON
Dynamisk skiftplan (Ressurser i forhold til etterspørsel)
Heve personell kompetansen
Øke graden av profesjonalitet
Rekruttere fra ulike fagmiljøer og kulturer
Samarbeide med forsvaret og utveksle teknologi og kompetanse
Forankre politiarbeidet i nærmiljøet
Modernisere politiledelsen
Sett bort administrasjon og forvaltningsoppgaver pga. alternativ kostnaden der hvor det har noe for seg etter at man har vurdert helheten
Redusere antall etterforskere og øke antall proaktive tjenestemenn
Benytte virkemidler som stimulerer godt politiarbeid
Følge tett opp på ?HOT SPOTS?
Følge tett opp karriere kriminelle og gjengangere
HELPDESK (Anmeldelser, avhør og bistand via telefon for effektiv innsamling av informasjon fra publikum)
TILTAKSMENY (Ref. SPOTLIGTH INITIATIVE hos Strathclyde Police. Koordinert innsats av hele styrken mot valgte innsatsområder i korte perioder)
LOVER
Gi hjemmelsgrunnlag som gjør at politiet utgjør en trussel mot kriminelle
Omvendt bevisbyrde i formuesforhold knyttet til kriminalitet
TIL SLUTT
Politiet kan på mange måter beskrives som samfunnets målmann. Når de andre spillerne slipper ballen gjennom blir det gjerne mål. For å bruke fotballspråket så må man flytte spillet lenger opp på banen for å unngå mål, men en god start er å ha en effektiv målmann om man ønsker å snu spillet. I dag er målet langt på vei uten målmann og spillerne helt uten samarbeid og koordinasjon.
Systematisk organisering av engasjement og kompetanse mellom de som eier problemet og de som kan bidra til gode løsninger er helt nødvendig for å snu utviklingen. Det må organiseres og følges opp på en aktiv måte gjennom lokal mobilisering. Det må være et aktivt samarbeid og incentiver til samarbeid for de ulike aktørene. Måling av resultater for å se effekten av innsatsen er helt nødvendig. Justissektoren er meget konservativ og overmoden for endring.
|
