Aktuelt
Nye muligheter
Innovasjonssenter
Besøk bedriftene
Industridesign


Oslo, 13.02.98

Professor Industridesigner
Per Farstad

  Design i produktutvikling

I moderne industridesign er det vanskelig å tenke seg at man kan utvikle et produkt uten at designeren inngår i et tverrfaglig samarbeid innen bedriften.

Innovasjon, nyskaping, må forankres i bedriftens strategi.

Integrert produktutvikling har vært et aktuelt tema de siste 20 årene. Industriproduktet tilhører stedet, situasjonen, brukeren og utstillingen i butikken. Produktet skal appellere til alle fem sanser. Estetikken er knyttet til opplevelsen av gjenstanden i bruk.


Hva er industridesign?
Som spesialistfunksjon er profesjonen relativt ung
Hva skiller en industridesigner og en ingeniør?
Hva skiller en industridesigner og en kunstner?
Industridesign. En definisjon
Effekten av design.


Hva er industridesign?

Sentrale problemstillinger:

Design (fra engelsk) = å planlegge, lage mønstre, skissere/tegne og avbilde. Industriell Design betyr å planlegge og tegne produkter og systemer for industriell produksjon.

Den engelske betegnelse Industrial Design benevner vi nå på norsk som industridesign.

Industridesign benyttes som benevnelsen på en profesjondisiplin.

Profesjonen deles i fire fagdisipliner;
Produktdesign
Industrielt seriefremstilte produkter for allmen og profesjonell bruk.
Transportdesign
Produkter og produktsystemer til å frakte mennesker og gods.
Offentlig design
Produkter og systemer som er del av et ute- eller innemiljø.

Fagdisipliner bygger på en integrasjon av fagemner i industrielt og kulturelt perspektiv. Aktivitetene retter seg primært mot industri og offentlig sektor. Seksjonering i fagdisiplinene peker frem mot viktigheten av å utvikle faget både i bredden av virkefeltet og i den faglige dybdekompetansen.

Som spesialistfunksjon er profesjonen relativt ung

Dens røtter kan føres tilbake til designere virksomme i amerikansk industri fra slutten av 1920-årene. I Norge var det få utøvere frem til midten av 1970-tallet. I dag er det ca. 120 yrkesaktive i landet.

Et samspill mellom estetikk, ergonomi, teknologi, økonomi og marked skal utgjøre en helhet til beste for bruker og produsent. Industridesignerens arbeid består i å medvirke ved prosjektering og utvikling av produkter og systemer, alt fra "trivielle hverdagsprodukter" som briller, bestikk, lamper, støvsuger, biler til spesialiserte produkter for profesjonell bruk som skrujern, motorsag og gaffeltruck. Målet er å høyne kvaliteten på industrielt fremstilte produkter.

Faglig forankring
Industridesign har som mål å medvirker ved planlegging, prosjektering og utvikling av industriprodukter og produktsystemer. Industridesign har sin forankring i brukerorientert teknologi og den estetiske tradisjon i utvikling av industriprodukter. Faget fokuserer på tverrfaglig integrasjon mellom fagemner i områdene kultur og samfunn med merkantile og teknisk-naturvitenskapelige fag.

Industridesign er en skapende prosess der estetisk erfaring står sentralt i utforming av gjenstander. Teoretisk, metodisk og prosjektrettet undervisning i faget og utøvelse av profesjonen skal skjer på industrielle vilkår innen industri, handel og offentlig forvaltning.

Faglig profil
I de siste årene har noen utdanninger og forskningsmiljøer innen industridesign spesielt satt fokus på å utvikle teoretisk og praktisk kunnskaper om industriproduktet og utviklingsprosesser sett i lys av markeds- og kulturforståelse.

Industridesign er et virkemiddel som kan styrke næringslivets konkurranseevne.

Hva skiller en industridesigner og en ingeniør?

Ingeniør: En person som arbeider med konstruksjon og drift av maskiner, fremkomstmidler, broer, veier o.a. Engineering er en aktivitet som har med planlegging, konstruksjon og administrasjon av ovennevnte å gjøre, såvel i teoretisk eller praktisk retning.

Både ingeniøren og industridesigneren arbeider med planlegge, konstruere og produsere industriprodukter og systemer, men deres virksomheter er ikke identiske.

Det er riktignok flere områder der fagemner overlapper hverandre, i det begge har med funksjonelle, teknologiske og produksjonsmessige kunnskaper å gjøre.

Industridesignerens aktiviteter i motsetning til ingeniørens er mer basert på kunnskaper som kommer fra estetiske, humanistiske og sosialvitenskapelige disipliner. Ingeniørene støtter seg derimot i større grad enn industridesignerene til naturvitenskapelige områder, som også gjenspeiles i produktets design (engineering design). Man kan si at forskjellen mellom en industridesigner og en ingeniør ligger i at industridesigneren søker produktfordeler i kriterier, definert i brukerbehov og kommuniserer produktet gjennom produktestetiske betraktninger. I motsetning til ingeniøren som søker produktfordeler ved beregninger, teknisk funksjonelle krav og konstruksjon.

Det bør understrekes at det ikke finnes klare grenser i aktivitetsforløpet i et produkts tilblivelse. Et samspill mellom fagfolk som trenger hverandre er viktig.

Hva skiller en industridesigner og en kunstner?
Industridesign som profesjon springer ut fra to fagretninger: Den kunstneriske (kunst- og designskoler) og den tekniske (polytekniske). Den kunstneriske tilnærmingen har sin utspring i kunst og håndverktradisjonen. Noen av de første som benyttet benevnelsen industridesigner (Industrial Designer) som profesjon kom fra dette miljøet.

De arbeidet i hovedsak med formproblematikk, der håndverkstradisjonen bygger på prinsipper for gjentakelse, kjent erfaringskompetanse, og der den kunstneriske tilnærmingen appellerer til søken etter nye løsninger på produktets uttrykk og funksjon. Dette var langt på vei situasjonen inntil industridesign begynte å få en fastere kultur både profesjonelt og akademisk mot slutten av 1950-tallet.

Den moderne utdanningen innen industridesign har tatt opp i seg nye fagemner fra andre profesjoner. Dette er emner som teknologi, markedsstrategi og ergonomi. Disse fagemner sammen med en skolering innen produktestetiske problemstillinger skaper profesjonen industridesign. Man kan si at forskjellen mellom en industridesigner og en kunstner ligger i at industridesigneren erverver seg kunnskaper om andres behov og søker etter produktfordeler som også andre profesjoner er med å definere. I motsetning til kunstneren som søker det unike og personlige i sitt uttrykk.

Industridesign. En definisjon
Det er flere definisjoner av industridesign, men de har en felles kjerne:

1: Industridesign er et samspill mellom estetikk, ergonomi, teknologi, økonomi og marked som skal utgjøre en helhet til beste for bruker og produsent 1).

2: Industridesign er en prosess som rettes inn mot to mål: Å tilpasse et nytt produkt til brukeren og miljøet, og å gi produktet et uttrykk for helhet og sammenheng, individualitet og personlighet. Design angår altså produktets funksjonelle egenskaper like meget som dets utseende 2).

3: Industridesigneren har ved utdannelse, tekniske kunnskaper, erfaring og visuell evne kvalifisert seg til å kunne bestemme materialer, konstruksjon, funksjoner, form, farge, overflatebehandling og dekorering av produkter som er seriefremstilt ved industrielle prosesser. I forskjellige tilfeller kan industridesigneren være beskjeftiget med alle eller med enkelte av disse aspekter ved et industriprodukt (A).

Industridesign er en skapende aktivitet hvis mål er å bestemme de formelle egenskapene ved et produkt som produseres industrielt. Disse formelle egenskapene innbefatter produktets ytre form, men er prinsipielt de strukturelle og funksjonelle forhold som til sammen former et system til en sammenhengende enhet, både sett med produsentens og brukerens øyne. Industridesign omfatter alle sider ved menneskets omgivelser som er avhengig av industriell produksjon (B) 3).

Kilde:
1: Industridesign som konkurransefaktor, Det Kong. Næring og
Energidepartement, januar 1996.
2: Om studiet industridesign, professor Per Farstad, april 1994.
3: Defining Design, Board Report ICSID, januar 1996.



Nyere definisjoner fokuserer mer på effekten av design

Designdisiplinen er en bevisst og skapende aktivitet som innebærer å forene teknologi og/eller materiale med en sosial dimensjon i den hensikt å hjelpe, tilfredsstille eller modifisere menneskelig adferd.

Design spiller en aktiv rolle i det å skape referanserammen for kulturell utvikling gjennom å forme de kunstige omgivelser som menneskelig aktivitet finner sted i.

Design består både av den prosess og det resultat som muliggjør forholdet mellom mennesker og omgivelsene.

Designerens kompetanse strekker seg til å inkludere adferdsvitenskapelig kunnskap og innsikt i sosialantropologi. Designerens ansvar går så langt som til å inkludere et ansvar for den betydning design kan ha for sosial utvikling.


Kilde:
Defining Design, Board report ICSID, januar 1996




 
 
 
Copyright © 2014 INNOVASJON
Ansvarlig redaktør: John Martin Dervå
Hovedside | Temasider | Aktuelt | Kontakt | Lenker | Quick Tour | Søk